Iver møtte Jan Baker: Bilder som gir plass til egne historier

Når får et bilde tittelen sin? Finnes det kunstverk som ennå bare er tanker? Iver Fjørtoft fra klasse 9E ved Kristelig Gymnasium (KG) i Oslo spurte Jan Baker om ideer, yrkesvalg og titler – og skapte selv en fortelling inspirert av «Søndag».

Som utplasseringselev hos Baker Kunstforvaltning fikk Iver utforske Jans bilder og stille sine egne spørsmål til kunstneren. Han begynte med å spørre om Jan har et kunstverk i tankene som han ennå ikke har laget.

– Ja, jeg har mange. De dukker opp gjerne hver natt, og ellers døgnet rundt. Jeg ser som oftest mer og mer i det jeg komponerer.

Ideene fortsetter med andre ord å komme. Noen finnes foreløpig bare i tankene, mens andre gradvis tar form.

Kunne Baker blitt baker?

Iver ville også vite hva Jan ville valgt dersom han skulle hatt et annet yrke.

– Tja, kanskje baker. Et nødvendig og verdig yrke.

Da samtalen kom inn på titlene, fortalte Jan at de gjerne følger ham gjennom arbeidet, men at det kan ta tid før han bestemmer seg.

– Tittelen ligger nok i hodet mitt under hele prosessen, men blir aldri satt før kanskje uker etter at motivet er klart. En tittel har så mange svar.

Derfor valgte Iver «Søndag»

Blant Jans mange motiver fant Iver sin favoritt i «Søndag».

– Jeg valgte «Søndag» fordi jeg elsker de fine detaljene og kontrasten mellom den grønne himmelen og de beige bygningene.

Det er også himmelen han først legger merke til. Deretter begynner han å undersøke gjenstandene i bildet.

– Så ser jeg en liten trillebår med et par tilfeldige gjenstander. Bakerst er det en tuba, så finner man noe som kan se ut som en kommode, og helt foran er det en slags gallionsfigur med vinger.

For Iver vekker bildet også minner fra barndommen.

– Når jeg ser på «Søndag», får jeg en fin følelse av nostalgi. Det minner meg om bokserien Ruffen, som ble tegnet av Thore Hansen.

Han oppfordrer andre til å bruke litt tid på detaljene, særlig på takene.

– Pipene er både små og store, og det går ledninger på kryss og tvers. Hver eneste takstein er malt for hånd. Det jeg synes er mest fascinerende med mange av Jan Bakers verk, er nettopp detaljene.

Ivers egen historie om «Søndag»

Iver brukte bildet som utgangspunkt for en egen fortelling. Her får trillebåren og gjenstandene i motivet en historie om å flytte hjemmefra, ta med seg minner og vende tilbake for en siste kikk:

«Jeg har ikke lyst til å flytte», sa jeg den gang for ti år siden. Nå, ti år senere, flytter jeg ut fra Snirklekroken 4.

Jeg kan se sola sakte gli ned bak hustakene denne vakre søndagskvelden i august. Jeg har bare med det nødvendige: tubaen som jeg skal bygge karriere på, kommoden med toalettsaker og gallionsfiguren fra skipet pappa gikk ned med.

«Nei, jeg må bare ha en siste kikk i huset før jeg flytter ut.»

Jeg hastet inn og lot trillebåra stå igjen der alene med husene.

Jans egene tanker om «Søndag»

Jans egne tanker om motivet gir rom for nettopp slike personlige fortellinger:

«Søndag er et motiv som gir en tanke. En drøm jeg inviterer deg og andre inn i, med deres egne drømmer om vennskap, fred og frihet. Du trenger ikke se det samme som meg. Kanskje minner bildet deg om et sted, noen du er glad i, eller noe du håper på. Jeg ønsker at det skal være plass til dine tanker i bildet, og at du kan finne din egen historie der.»

Iver har tatt imot invitasjonen. Gjennom hans øyne blir «Søndag» også fortellingen om et hjem, en avskjed og det man velger å ta med seg videre.